1 Hvem er samboere?

I normal dagligtale brukes begrepet samboere om par som flytter sammen og danner en felles husstand. Hvor lenge paret har bodd sammen, hvordan husstanden organiseres m.m. er normalt ikke avgjørende for om man oppfatter paret som samboere. Venner som bor i kollektiv faller imidlertid normalt utenfor begrepet.

Begrepet samboere blir benyttet i lovtekster i flere ulike sammenhenger (for eksempel vedrørende arv, avgift, forsikring m.m.). Hvilke vilkår som må oppfylles for å anses som samboere i lovens forstand varierer noe fra lov til lov. I arvelovens sammenheng er det et samboerskap dersom to myndige personer, som verken er gift, registrert partner eller samboer med andre, lever sammen i et ekteskapslignende forhold. I andre sammenhenger stilles det krav til hvor lenge personene har hatt felles folkeregistrert adresse m.m.

I det videre vil vi benytte samboerbegrepet slik det brukes i normal dagligtale.

2 Samboeres økonomiske stilling

Hovedregelen er at det ikke er noe formelt økonomisk fellesskap mellom samboere. Dette innebærer at hver av samboerne eier det de kjøper for sine egne penger og er ansvarlig for gjeld og forpliktelser de selv påtar seg.

Dersom samboerne skaffer seg eiendeler i fellesskap ved at de betaler deler av gjenstanden hver, vil de eie denne gjenstanden i sameie med eierandeler tilsvarende den enkeltes innskudd. På samme måte vil samboerne i fellesskap hefte for gjeld eller forpliktelser de påtar seg i fellesskap.

Den enkelte samboer har ingen plikt til å forsørge den andre parten under samboerskapet. Ei heller har den enkelte samboer i utgangspunktet noen rett til å få kompensasjon for økonomiske bidrag eller innsats til fordel for den andre parten.

Vi anbefaler at samboere inngår en samboeravtale hvor det blant annet fremgår:

• Hvem som eier hva, herunder hvilke eiendeler som anses anskaffet av den ene alene og hvilke eiendeler som anses som anskaffet i fellesskap
• Hvilke forpliktelser man har til å bidra til fellesskapet
• Hvilken innsats som skal ”belønnes” med eierandel i den andres gjenstander
• Nærmere regler om deling ved samlivsbrudd (se mer om dette nedenfor)

Det anbefales også at samboere vurderer om det er behov for livsforsikringer med begunstigelse av hverandre og/eller gjeldsforsikring, samt behovet for å opprette testament.

3 Samlivsbrudd

3.1 Samlivsbrudd ved at samboerne flytter fra hverandre

Ettersom samboere eier det de selv har skaffet seg, skal den enkelte samboer beholde sine eiendeler ved et eventuelt samlivsbrudd. Eiendeler samboerne eier i fellesskap skal deles i forhold til den enkelte samboers eierandel.

Til tross for disse tilsynelatende enkle delingsprinsippene, byr det økonomiske oppgjøret etter samboerskap erfaringsmessig på en rekke utfordringer. I realiteten har nemlig de fleste samboere svært sammenblandet økonomi, slik at man ikke har noen god oversikt over hvem som har betalt hva (og dermed hvem som eier hva).

Mange samboere organiserer husstanden slik at den ene av partene forbruker alle sine midler på mat, husholdningsutgifter m.m., mens den andre av partene investerer i varige eiendeler som vil anses som dennes eiendeler ved deling. Dette medfører ofte at det oppstår stor uenighet om hvem som skal ha hva etter samlivsbruddet, og ender i noen tilfeller med at den ene parten kommer dårlig ut av oppgjøret.

Til tross for hovedregelen om at partene beholder det de selv eier når de går fra hverandre, kan den ene parten i noen tilfeller anses å ha en sameierandel i den andres eiendeler og/eller ha rett på vederlag fra den andre parten. Slike tilfeller kan oppstå dersom den ene parten har medvirket til å berike den andre parten ved å bidra med enten arbeid eller penger i den andres eiendeler. Disse reglene er, som delingsreglene ved samlivsbrudd forøvrig, skjønnsmessige og vanskelige å praktisere. Derfor er det vår erfaring at en samboeravtale er klargjørende og forebygger mange konflikter.

3.2 Samlivsbrudd ved at en av samboerne dør

Dersom en av samboerne dør, må samboernes eiendeler deles på samme måte som ved samlivsbrudd. Deretter deles den avdødes eiendeler mellom dennes arvinger. Hvis samboerne har fellesbarn eller særkullsbarn, innebærer dette at delingen skal foretas mellom den avdødes barn og gjenlevende samboer. Dette kan by på betydelige utfordringer, og erfaring viser også her at man ved å ha inngått samboeravtale (og eventuelt også testament) kan forenkle denne prosessen betraktelig.

Les mer om arverett mellom samboere her