Agder lagmannsrett har, i en rettskraftig dom av 26. november 2008 (LA-2008-94544), fortolket innvinningsbegrepet i skatteloven.

I 2002 overdro 19 kommuner aksjer i aksjeselskap til Statkraft. Hovedtemaet i saken var om et tilleggsvederlag som ble avklart og utbetalt i 2004, var å anse som skattepliktig inntekt for kommunen etter reglene på gjennomføringstidspunktet (2002) eller om tilleggsvederlaget var skattefritt etter fritaksmetoden som trådte i kraft i mars 2004.

Lagmannsretten fant at lovhjemmelen for fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 og dens ikrafttredelsesbestemmelse, måtte ses i sammenheng med den alminnelige forståelsen av innvinningsbegrepet i skatteretten. Det følger av Zimmer: ”Lærebok i Skatterett” side 115 at

”Skattelovens inntektsbegrep forutsetter at inntekten på en eller annen måte er aktualisert. Dette kan sies   slik at skattelovens inntektsbegrep omfatter bare aktuell inntekt, ikke inntektsmuligheter. Det må derfor finnes kriterier for å skille mellom aktuell inntekt og inntektsmuligheter. Disse kalles ofte – med en terminologi som er utviklet av Aarbakke – for innvinningskriterier eller innvinningsbegivenheter”

Hva som representerer en innvinning vil måtte bero på en fortolkning av de enkelte skattereglene. Når det gjelder aksjegevinster, finnes hovedbestemmelsene i skatteloven § 10-31 (1) som lyder:

”Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skattepliktig inntekt, jf. § 5-20,
§ 5-30 og kapittel 9.”

Det sentrale innvinningskriterium er således at aksjene må være realisert. ”Realisasjon” erstattet ”avhendelse” ved skattereformen i 1992 uten at det med dette ble tilsiktet noen endring av forståelsen av begrepet ved frivillige overdragelser.

I den aktuelle sak fant lagmannsretten det ikke tvilsomt at aksjetransaksjonen måtte anses gjennomført i henhold til det opprinnelige avtaleverk og justeringsavtalene i desember 2002. Det ble da inngått endelig og bindende avtale om overdragelse av aksjene. Kommunen hadde etter dette ingen rett til å forføye over aksjene, og risikoen for verdisvingninger gikk over på kjøper. Videre ble det vesentligste av vederlaget, cirka kr 4,66 milliarder, utbetalt kommunene.

Det ble videre ansett utvilsomt, og heller ikke bestridt av sakens parter, at aksjene ble avhendet i desember 2002. Lagmannsretten fant at det måtte gjelde selv om kommunene etter justeringsavtalene på et senere tidspunkt under visse forutsetninger, kunne få utbetalt to tilleggsvederlag, hvorav det ene, inntil cirka kr 130 millioner, var det omtvistede beløp i saken. Etter lagmannsrettens oppfatning synes det også naturlig å bedømme hele gevinsten i et tilfelle som ”klarlagt og sikret” når den alt vesentlige del av kjøpesummen er avtalt og utbetalt og det i avtaleverket er inntatt bindende bestemmelser om forutsetninger for og fremgangsmåten ved beregningen av tilleggsvederlaget. Dette må gjelde selv om det på avtaletidspunktet fremstod som usikkert om det overhodet kom til å bli utbetalt noe tilleggsvederlag. Det var for øvrig konkurransemyndighetenes vedtak høsten 2004 om å frafalle vilkåret om avhendelse av produksjonskapasitet som følge av økt importkapasitet, som aktualiserte tilleggsvederlaget.

Lagmannsretten fant enstemmig etter dette at gevinsten ved aksjesalget i sin helhet blir innvunnet ved realisasjonen av aksjene i desember 2002, og at hele vederlaget dermed var skattepliktig etter skatteloven § 10-31.