Dersom en forbruker har kjøpt en vare eller tjeneste som viser seg å være for kan han i mange tilfeller rette sitt krav mot andre enn selgeren. I enkelte tilfeller kan også den næringsdrivende kreve sitt tap dekket av andre. Flere sentrale lover på det kontraktsrettslige området gir hjemmel for krav mot andre enn selgeren. Kunnskap om innholdet i disse reglene har både forbrukere og næringsdrivende nytte av, og det følgende er en kort fremstilling av noen av de viktigste reglene.
Har en forbruker kjøpt en mangelfull vare kan han etter omstendighetene kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og/eller erstatning. Disse kravene kan også gjøres gjeldende direkte mot tidligere næringsdrivende omsetningsledd eller produsent, og uavhengig av de er gjort de gjeldende overfor selgeren. Dette følger av forbrukerkjøpsloven §§ 35 og 36 dersom forbrukeren har kjøpt av en næringsdrivende og kjøpsloven §§ 84 og 86 i andre løsørekjøp. Eksempelvis kan en forbruker som har kjøpt en bruktbil av privatperson eller i en forretning, velge å gå til selgeren, merkeforhandleren som tidligere har solgt bilen, eller importøren, og kreve utbedret eventuelle mangler ved bilen.
En avgjørende forutsetning er at mangelen har foreligget hos alle disse tidligere omsetningsleddene, eller at mangelen skyldes opplysninger dette omsetningsleddet har gitt. En annen praktisk viktig begrensning er at kravet ikke kan ha større omfang en hva selgeren eller andre tidligere omsetningsledd kunne gjort gjeldende. I tillegg avbrytes reklamasjonsfristene kun overfor den det reklameres til. Et krav må således fremsettes mot et tidligere omsetningsledd før reklamasjonsfristene er utløpt selv om man tidligere har reklamert overfor selgeren eller andre i omsetningskjeden.
Reglene som sikrer forbrukeren disse rettighetene er ufravikelige. De kan ikke fravikes ved avtale direkte med forbrukeren, og tidligere omsetningsledd kan ikke avtale seg i mellom at en forbruker ikke skal kunne gjøre krav gjeldende direkte mot dem. Dette gjelder også for de andre lovbestemmelsene som er nevnt nedenfor.
Etter kjøpsloven § 84 første ledd kan også en næringsdrivende gjøre mangelskrav gjeldende mot tidligere omsetningsledd. Denne regelen gjelder uavhengig av om varen til sist er solgt til en forbruker, eller om den næringsdrivende er sluttkunden. Den viktigste forskjellen fra reglene i forbrukerkjøp er at det er full avtalefrihet mellom partene. Dette innebærer at også avtaler i bakenforliggende ledd kan legge begrensninger på en næringsdrivende sluttkundes muligheter til å fremme krav mot disse. Slike avtaler vil også ofte regulere hvem av de næringsdrivende leddene som til syvende og siste skal dekke regningen for krav som kommer fra forbrukere, uavhengig av hvem forbrukeren har rettet kravet mot etter reglene i forbrukerkjøpsloven §§ 35 eller 36. Dersom forbrukeren retter sitt krav mot importøren, og kravet er rettmessig, må importøren holde forbrukeren skadesløs, men et etterfølgende regressoppgjør med andre salgsledd avhenger av avtalene som foreligger mellom disse.
I andre land kan reguleringen av kjøpsavtaler avvike på dette punktet. Ved grenseoverskridende handel hvor man ønsker å rette krav mot utenlandske salgsledd må det derfor undersøkes nærmere hvilke regler som gjelder, og også hvilket lands rett som skal legges til grunn. Viktig å vite er allikevel at flere europeiske land har lignende ufravikelige regler for forbrukeren som nevnt ovenfor, men ofte med større eller mindre begrensninger.
I tillegg er alle EU og EØS land forpliktet til å ha regler som sikrer at næringsdrivende som selger varer til en forbrukere kan rette regresskrav mot tidligere omsetningsledd i gitte tilfeller. Dette følger artikkel 5 i det såkalte forbrukerkjøpsdirektivet fra EU (1999/44/EF). På hvilken måte dette er implementert varierer mye fra land til land og direktivet forutsetter også avtalefrihet mellom de næringsdrivende slik at det kan avtales andre vilkår.
En forbruker som har kjøpt en håndverkertjeneste som er mangelfull kan gjøre kravet gjeldende direkte mot tidligere omsetningsledd av materialer som er brukt dersom disse er mangelfulle, eller direkte mot en leverandør som har gjort en del, eller hele, arbeidet. Dette følger av håndverkertjenesteloven § 27. De samme begrensninger gjelder her som ved kjøp av varer, at mangelen skyldes forhold som har foreligget også hos det tidligere leddet, at reklamasjonsfristen er overholdt overfor den man retter krav mot, og at kravet er begrenset til hva håndverkeren kunne krevet av tidligere omsetningsledd eller underleverandør.
Håndverkertjenesteloven inneholder i § 27 siste ledd en bestemmelse som går lenger enn de øvrige lovene det er referert til. Denne bestemmelsen gir hjemmel for å rette krav mot andre som har gitt opplysninger om tjenesten, og tjenesten ikke svarer til disse opplysningene. Dette gjelder selv om denne ikke er avtalepart, underleverandør av arbeid, materialer eller tidligere omsetningsledd av dette. Et praktisk eksempel kan være en forretningskjede som på vegne av enkeltforretningene gir opplysninger i markedsføring om tjenesten eller materialene forretningene i kjeden leverer.
Hvis en forbruker har kjøpt varer eller tjenester på kreditt kan han gjøre krav som følge av kjøpsavtalen gjeldende overfor kredittyteren, jf kredittkjøpsloven § 8 og 27a. Omfattet av kredittkjøpsloven er kjøp av løsøre og tjenester på kreditt, enten selgeren har formidlet en særskilt kredittavtale eller det er brukt kredittkort hvor selgeren har en generell avtale med kredittkortselskapet. Forutsetningen her er imidlertid at det er reklamert til selgeren på forhånd, og til kredittyteren så snart det er rimelig anledning til det. Kredittyterens ansvar er her begrenset til det forbrukeren allerede har betalt til kredittyteren, og til rene pengekrav. Praktiske eksempler kan være at en forbruker kreve prisavslag av kredittyteren etter kjøp et mangelfullt møbelkjøp, eller erstatning for kansellerte flyavganger av kredittkortselskapet dersom dette er betalt med kredittkort. Kredittkjøpslovens ansvar for kredittyteren kan i en del tilfeller være særlig viktig for forbrukeren fordi det ikke er begrenset seg til krav som følge av mangler, men også vil gjelde andre pengekrav som følge av kjøpsavtalen, for eksempel som følge av forsinkelse.
Det er også andre særlover som har tilsvarende regler som de ovenfor nevnte. Dette gjelder blant annet:
Bustadoppføringsloven (§ 37) – gir hjemmel for at krav etter mangler kan rettes direkte mot tidligere næringsdrivende salgsledd og håndverkere etter kjøp av bolig før eller under oppføring.
Avhendingsloven (§ 4-16) – gir hjemmel for at krav etter mangler kan rettes direkte mot tidligere næringsdrivende avtaleparter etter kjøp av fast eiendom, unntatt oppføring av ny bolig. Her gjelder retten til å gå på tidligere selgere også når tidligere selger er privatperson, men loven er fravikelig utenfor forbrukerkjøpene.
Borettslagsloven (§§ 5-14 og 5-18) – gir hjemmel for at et borettslag eller en andelseier, kan rette mangelskrav gjeldende direkte mot næringsdrivende håndverker, eller materialleverandør, som har gjort, eller solgt materialer til vedlikeholdsarbeider for en andelshaver eller borettslaget på eiendommen.
I tillegg til de tilfeller hvor adgangen til å gjøre krav gjeldende direkte mot tidligere salgsledd er lovhjemlet kan være adgang til å gjøre krav gjeldende på ulovfestet grunnlag. Det finnes også en god del tilfeller hvor lovgivning hjemler grunnlag for krav i andre tilfeller, eller uten enkelte av de begrensningene som nevnt ovenfor, eksempler er eiendomsmeglerloven (som i enkelte tilfeller pålegger eiendomsmegleren ansvar), produktansvarsloven (som i enkelte tilfeller pålegger produsenten ansvar).
Tenden advokatfirma ANS tilbyr, blant mye annet, veiledning og bistand innen det kontraktsrettslige området både til privatpersoner og næringsdrivende. Vi kan tilby rådgivning, kurs/foredrag, kontraktsutforming, bistand i tvister m.m. Ta gjerne kontakt dersom du har behov for bistand.
Tenden Advokatfirma ANS
Tlf.: (+47) 33 35 46 00. Fax: (+47) 33 35 46 01 (Tønsberg) (+47) 33 35 46 02 (Sandefjord). E-post: post@tendenans.no