Forvaltningens sviktende bevisvurderinger

Tor Erik Heggøy og Ketil Sondresen har skrevet følgende artikkel som innlegg i Sandefjords Blad, Tønsbergs Blad, Østlandsposten og Gjengangeren i oktober 2011.

Forvaltningens sviktende bevisvurderinger – en trussel mot rettssikkerheten?

Av advokat Tor Erik Heggøy og advokat Ketil Sondresen, Tenden Advokatfirma ANS, Tønsberg.

Advokatene Sondresen og Heggøy fra Tenden Advokatfirma ANS hevder at forvaltningens sviktende bevisvurderinger er en trussel mot rettssikkerheten. De tar til orde for at forvaltningen må sette dette på dagsordenen.

 Forvaltningen treffer vedtak om privatpersoners og næringsdrivendes rettigheter og plikter. Dette skjer ofte mot den enkeltes vilje. Tilbakekall av løyver og omsorgsovertakelse i en barnevernssak er eksempler på dette. De alvorlige konsekvensene slike vedtak kan få, krever en skikkelig saksbehandling hvor forvaltningen også ivaretar partens rettigheter. Spørsmålet er imidlertid om dette alltid er tilfelle.

Som advokater med forvaltningsrett som spesialfelt, har vi i en lang rekke saker sett at forvaltningsorganer misligholder helt grunnleggende rettsikkerhetsgarantier. Ikke sjelden fattes vedtak uten at den det gjelder er varslet eller gitt anledning til å uttale seg. Vi ser også at forvaltningen for ofte svikter i selve bevisvurderingen. Slike feil er særlig alvorlig fordi det fører til at et uriktig faktum legges til grunn i vedtaket. Vi har flere ganger sett nærings­grunnlag urett­messig blitt revet bort. For den som rammes er det en mager trøst at det er henvist til korrekt lovbestemmelse. Så lenge faktum er feil, blir vedtaket feil uansett. Gale bevisvurderinger utgjør derfor en trussel mot retts­sikker­het­en.

Bevisvurderinger er ikke en eksakt vitenskap som man kan lese seg til. Temaet er ikke del av pensum under jusstudiet. Det er også lite omtalt i juridisk teori. Nivået på forvaltningens kompetanse er derfor forståelig, men likevel urovekkende.

Sett hen til de alvorlige konsekvenser sviktende bevisvurdering fører med seg, bør forvaltningen sette bevisvurdering på dagsordenen. Fokuset på denne delen av vedtaksprosessen må skjerpes. Et nærliggende tiltak er å øke evnen til å utøve kritikk mot egen arbeidshypotese. Forvaltningen vil da lære å se etter beviser som peker i motsatt retning og ta disse i betraktning. Et annet tiltak er i større grad å etterleve – og om nødvendig øke - kravene til begrunnelse. Det vil virke disiplinerende at den som fatter et vedtak også må skrive en sammen­hengende begrunnelse hvor vektingen av bevisene fremgår. Det bør særlig begrunnes hvorfor partens egen vurdering om sakens beviser ikke legges til grunn. I tillegg til å luke ut uriktige vedtak, vil en slik skjerping bidra til en mer reell klagebehandling.

For den som har fått et vedtak mot seg, er det selvfølgelig lettere å slå seg til ro dersom man er trygg på at sakens beviser er korrekt vurdert. Et slikt skjerpet fokus som vi nå tar til orde for, vil derfor redusere antall klageprosesser og styrke tilliten til forvaltningen, en tillit “samfunnsmaskineriet” er helt avhengig av.